Vi har jo nettop kommet hit, og så skal vi dra! Det er trist, selv om vi gleder oss vannvittig mye til slaraffenliv på stranda! Oaxaca er en utrolig fin by, med masse liv. Zocalo, torget i sentrum, er et sted der det alltid skjer noe. Det er en aktivitet i seg selv å bare henge der og se på alt som skjer, alle de ulike menneskene, unger som leker, (eller unger som selger snop og røyk, det er det altfor mange av.. Ikke bra), Mariatchiband som spiller, danseshow, diverse "artister" med varierende kvalitet, vogner der det selges mais, is, ballonger, snop.. Ja, alt egentlig. Skal Zocalo forklares med tre ord er det liv, ballonger og klovner. De er helt fanatisk opptatt av klovner og alt som kan kastes eller være oppe i lufta.
Når man bor på et sted over en periode får man et annet syn
og et annet forhold til stedet, enn bare ved å være turist. Dette er liksom litt v
år by nå. Og fordi vi har hatt det prosjektet vi har hatt, har vi møtt så utrolig mange forskjellige folk. Vi har brukt mange timer på det store markedet Benito Juarez, og det er trist å si hadet til alle de hyggelige selgerne som vi har pratet endel med. Candela blir et stort savn. Det er en salsaklubb der vi har vært masse, og hengt der mye sammen med våre mexicanske venner. Elotes, mais på pinne kjøpt på gata blir og et stort savn. Forhåpentligvis finner vi det andre steder på vår reise også! Den nest siste dagen her i Oaxaca oppdaget vi noe som ihvertfall Ellen kan kalle, VERDENS BESTE IS. Nieve, eller snø kaller de det. Med sjokoladesmak. Det er himmelsk! Mmm! Den fås kjøpt på markedet, midt blandt oster, kjøtt, Mezcal, klær, blomster, chillisaltede gresshopper og yrende folkeliv! Det må vi få i Norge!
Noe som kanskje ikke kommer til bli savnet så mye er vannbilen, bilen som selger gass og bilen som selger tortillas og frukt. Klokka sju om morgenen kjører de rundt huset vårt med høytalere og spiller den mest grusomme, og plagsomme lyden. skrik og skrål, og slik holder de på hele dagen. Hundene som absolutt må krangle hver eneste kveld, natt og morgen blir kanskje ikke et savn det heller.. Og uventede feiringer, som naboene som fant ut at de skulle sende opp nødrakettlignende fyrverkeri (rake
tt, med et stort smell og bare en liten lysklump) klokka 5 en tirsdags morgen. De hadde også leid inn et høytspillende Mariachiband som holdt på i en time.. Og vi som ikke får lov til å ha besøk etter klokka ti, for det kan forstyrre naboene...
Litt mimring..
Candela
På markedet finnes det alt mulig rart. Her er tidenes morsomste restaurant. Man får en kurv med de grønnsakene man vil ha. Eks. løk og chili. Så går man til neste "bod", som dere kan se på bildet og velger ut det kjøttet man vil ha. Så stekes det på grillen sammen med grønnsakene og tortillas. Når det er ferdig legges alt i kurven og man går tilbake til grønnsaksboden og velger de grønnsakene man vil spise ved siden av Det kuttes opp for deg. Morsomt, og kjempegodt!
Kanskje litt vanskelig å se hva dette er, men det er stekte gresshopper som selges som om det er vanlig snacks. Sprøtt, knasende, men ikke veldig godt er dommen fra chicasmexico panelet.
Kulturliv!
Monte Alban - en av verdens eldste byer. Noen av oss mente at det var viktig å få med seg, Unna og Jonas derimot valgte å gå på Soreana (stor matbutikk, type coop mega) isteden. Forskjellige interesser! Hadde man fjernet ruinene i midten av gressletta hadde det vært tidenes kuleste fortballstadion.
De tar helt av med pyntede kirker. Dette er inni St. Domingo. Utrolig fint, men kanskje i vel overkant mye gull og glitter?
Vi inviterte til fest med tolkene våre Robert, Briana og Eduardo, vår kontaktperson fra Oaxaca! Tidenes dag på byen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar