Tekstiler - hvordan i all verden fikk vi egentlig ideen om å skrive om det?
Da jeg begynte på studiet så jeg for meg å reise til Afrika, kanskje ha en oppgave om utdanning eller hiv og aids, eller kanskje se på kvinners stilling i India. Aldri hadde jeg sett for meg å reise til Mexico. Et land som i mine øyne kun var sombreros, strender, taco og et populært ferieland. Og jeg hadde ihvertfall ikke sett for meg å skrive om tekstiler. Jeg har vel aldri vært ekstremt glad i sånt. Cecilie liker å sy, Marte og Unna er kanskje noen hakk mer interessert i mote enn det jeg er, men ingen hadde vel trodd at vi skulle bruke et halvt år på å skrive en oppgave om det.
Men da de ulike temaene for oppgavene ble presentert tidlig på året, var det ett eller annet som appelerte til meg da vi fikk høre om Oaxaca og tekstilindustrien. Om problemer med masseproduserte kopier som ødelegger det lokale markedet. Ødeleggende for de lokale som produserer slik de alltid har gjort det. Tradisjoner som står på spill... det virket kjempespennende.
(Vi har fått prøve hupilies, laget med mer moderne teknikker)
Da vi kom ned hit viste det seg at det var litt annerledes enn hva vi hadde forventet. Etter mange intervjuer hadde vi ikke fått de svarene vi trodde vi skulle få - det virker som om det vi trodde var et kjempestort problem, ikke er så stort likevel. Ihvertfall nevner ikke folk det som et problem.
Hm, what to do? Problemstillingen vår måtte ihvertfall endres. Vi hadde forventet en endring, men kanskje ikke i så stor grad. Men det ble ikke noe problem, for vi har fått mange intervjuer med ulike folk, så vi har absolutt mye å skrive om! Og spennende er det fortsatt. Vi møter så mange hyggelige folk, og jeg blir fasinert av ferdighetene til de som lager tekstilene. De jobber raskt og har enorm kunnskap om farger, metoder og teknikker.
Marte og jeg har kan heldigvis nok spansk til at at vi har klart å ha noen av de mer uformelle og korte intervjuene selv. Det gjør hele prosessen med å skaffe intervjuer og lage avtaler mye
lettere. Og med vårt prosjekt er det viktig at vi får snakket med mange forskjellige! Og det hadde blitt veldig dyrt hvis vi måtte hatt med oss en tolk på alle intervjuene vi har hatt.
(Intervju med en selger)
Det er morsomt hvordan en ting leder til en annen. Vi får nye kontakter på de merkeligste måtene, gjennom folk på restauranter, på utested på kvelden, i butikker, via venner vi har fått her... Det lønner seg å nevne temaet vårt når vi snakker med folk! Og alle vi prater med synes det er veldig bra at vi har kommet helt hit til Oaxaca for å skrive om tekstiler. Da blir de enda mer snakkesalige!
Nå er det en uke igjen, og vi har fortsatt endel å gjøre. Men det er bra å tenke på at vi allerede har masse brukbar informasjon. Og jeg synes fortsatt at det er spennende med intervjuer, selv om det er mye jobb med for-og etterarbeidet.
- Ellen
Her er vi sammen med en av
de vi har intervjuet på Museo textil de Oaxaca
