Velkommen til Paradis

Oaxaca har strenge regler for bruk av vann. Dusjing, vaske-opp-vann, vanning, bading... alt har sine begrensninger. Bruker man for mye må vannbilen komme og fylle opp tanken, og det koster penger. "Bruk vann med forsiktighet" har vi hørt ørten tusen ganger. Men i dag var det en lykkedag for oss kystmennesker. Etter to timer på en svingete vei kom vi endelig til et sted d

er ingen vannregler kunne ta fra oss gleden av å kose oss med vannet - over en lengre periode enn to minutter! Vi var kommet til paradis, midt blandt fjell og kaktuser.

Innlegg til natur og vitenskap

De sniker seg ut på morgenkvisten, noen ganger i flokk, andre ganger alene. Ofte med målrettet gange nedover mot sentrum. Det blir diskutert om deres blanke skinn er ekte. Noen mener de er i slekt med kamelonen for de har skiftet farge siden de først ble observert. Hvit, rød og deretter brunlig. Og nå er visst noen iferd med å bytte skinn.

Da de først ble observert gikk de med dekkende, stramme bukser og lange ermer. Men i det siste har de blitt observert med stadig løsere bukser. Løsere over lårene, løsere over magen. Har det noe med tilgangen på smakfull, feit mat fra det mexicanske kjøkken å gjøre? Eller er det maisen som de stadig vekk blir observert med? I nitiden nattestid sniker de seg ut, alltid i flokk, for å hamstre den nye og eksotiske gobiten som serveres på pinne. Av og til våger de seg helt bort til "garasjen" for å gjøre seg gode og runde før de skal vende tilbake til det kalde nord.

Av og til tror de at de er som alle de andre, og slenger ut gloser som til og med de innfødte skjønner. Men det er de ikke. Men de sjarmerer alle i senk, og det er utrolig at ingen ulykker har skjedd, for det blir nesten trafikkaos hver gang de beveger seg utendørs. Noen mener at denne arten burde holde seg i hjemlandet, bortsett fra denne spesielle, vennlige gruppen som ønskes hjertelig velkommen.

Må man, så vil man?!

Ekstrem varme og veldig dårlig trykk i dusjen kan få enhver til å gå fra forstanden...

Drastic times calls for drastic measurements!

Så følgende resulterte i...

Før...

Etter!

On tour i Oaxaca City...

Når man vandrer rundt i Oaxaca City ser man masse morsomme og fine greier...

Her er noen blikk inn i vårt liv her i sol og varme!

Valgets kvaler...

"En tur rundt i byen"

Salsa fest på gata for eldre...

Elotes!

Vi har funnet verdens beste mat-snacks...

Elotes con mayonesa, queso, chilie y limone=maiskolbe med majones, ost, chili og lime...

Mega godt! Selges fra en liten sykkel som har maistralle foran og tak over...

Vi snakker tekstiler!

For de som lurer så handler feltarbeidet vårt om tekstilproduksjon i Oaxaca, og problematikken innenfor denne bransjen. Oaxaca er et sted som er kjent for en rik kultur og gamle tradisjoner innenfor tekstilproduksjon, så vi var så heldige å bli "sendt" hit.

Da vi kom hit sto vi litt på bar bakke, med kun noen få oppfatninger om hvordan ting var. Var problemstillingen vår aktuell? Vi hadde på forhånd bare fått et tips om denne problematikken av en kontaktperson her i Oaxaca, så vi visste igrunnen veldig lite fra før. Men i løpet av denne lille uken har vi fått mer informasjon om dette temaet en noen av oss kunne forestille seg så tidlig i prosessen. Det er bra!

Første dagen dro vi ut kun for å se og få en liten oversikt over situasjonen, og ALLE vi snakket med var mer en villige til å fortelle oss om diverse, både relevante og ikke fullt så relevante ting innenfor tekstilproduksjon. Ergo - mye vas!

Vi kan vel takke våre gebrokne spanskkunnskaper for at vi endte opp i en tekstilbutikk og ikke på tekstimuseumet som vi hadde planer om å besøke. Hell i uhell, for der var det personer som var mer enn villige til å snakke med oss.

Noe vi hvertfall har fått med oss er at menneskene i Mexico er VELDIG glad i å snakke! :D

Det var utrolig spennende å høre alle menneskene fortelle sine oppfatninger og historier om tekstilproduksjonen her, og vi fikk en skikkelig pangstart på feltarbeidet vårt...!

Vi får håpe at fortsettelsen blir like bra!

Cecilie leser igjennom notatene hun har tatt på et intervju!

Bienvenidos a Oaxaca!

Tirsdag 09.02 forlot vi Mexico City, for å færra videre til Oaxaca! Turistlivet var over, og nå skulle det seriøse feltarbeidet begynne...

Etter en seks timers busstur, med svinger, humper og dumper kom vi endelig fram nesten 2 timer senere enn planlagt på kø, kø og mere kø.

Da vi kom til Casa Xochimilco (som er det nye bostedet vårt de neste fem ukene) ble vi kjempefornøyde! Søtt er et ord som kan beskrive hostalet, og det er pent pyntet med masse fargerike figurer på veggene. Som forøvrig er i alle slags farger. Det beste med hele hostalet er at det er takterasse! Det er mye varmere enn vi trodde, så ullundertøyet blir nok liggende i bagen hele perioden! Hurra for det!

Vi leker ikke studenter!

De to dagene med slaraffenliv er over, og vi har vært en dag på La Universidad de Mexico - et kjempestort universitet i Mexico City. Her var vi så heldige å få tre forelesninger - bare for oss! Vi spiste søt og feit frokost fra en minikantine under en trapp, men lunsjen ble inntatt på ekte studentvis! I en stor kantine, med et bra og billig måltidsalternativ. Her har høgskolen noe å lære!

Her er de ivrige studentene på plass!

Hjerneføde!

x?jedjl?we???zx£€§ - slik ser menyen ut når vi leser den! Mange navn vi ikke har peiling på hva betyr. Trikset er bare å peke på noe og nikke og smile og så er mat bestilt. Som regel er jo det vi bestiller godt uansett. Denne gangen var det den koselige gamle guiden vår som bestilte for oss, og i god tro jafset vi i oss de svarte tortillalefsene med ett eller annet inni. Det smakte godt, men både Ellen og Unna stusset litt på den spesielle smaken på den ene torillasen. Men den har gjort at vi kan glede oss over en høyere IQ!

Årsak: Vi har spist kuhjerne, visstnok meget god for intelligensen!

Turistliv i Mexico city

Søndag lekte vi skikkelige turister, og fikk en privatbil med en sjåfør på 71 år, kledd i dress - kun for oss chicas buenas! Vi fikk se gamle ruiner og en gammel kirke, og en smykkebutikk der jentene var i ekstase! Morsom butikk, der vi fikk hver vår personlige, håndlagde bilde, utskjært i alluminium. I tillegg var vi nødt til å prøve den kjente, ordentlige Tequilaen fra Mexico og vi fikk servert typisk mexicansk mat - i en smykkebutikk. Rart! Vi har lært at kaktus er mer enn en stikkete plante som er fin å ha som pynt for de som er dårlige til å vanne. Kaktus kan brukes til så mangt, som nål og tråd, papir, som tekstil til sko eller klær, som vin eller tequlia. Så nå vet dere det!

Som ekte turister så måtte vi innom de kjente pyramidene, Teotihuacan. Det hadde visst mange andre også bestemt seg for å gjøre, så vi var ikke akkurat alene! Men fasinerende var det!

På kvelden ble vi introdusert for "typical mexican food" - igjen! Vi spiste blant annet Mole de Pollo - eller kylling med sjokoladesaus. Meget spesielt.

Mechikåå!

I går var vår første dag i Mexico city og her skal vi være frem til tirsdag. Da setter vi oss på bussen til Oaxaca der vi skal begynne med feltarbeidet vårt. Frem til det bor vi sammen med de to andre Mexico-gruppene. Men før vi tar fatt på oppgavene våre så måtte vi leke litt turister!

- Kan vi ikke ta taxi? spør Mari, en av de andre norske studentene vi reiser med. Vi skulle til Frida Kahlo museet. Det ble nedstemt. Vi måtte jo klare å komme oss rundt som alle andre. Metroen gikk fint, selv om det tok litt tid før vi helt skjønte systemet. Men å finne den riktige veien ved å spørre folk viste seg å være en utfordring. De sendte oss i histen og pisten. Nord, sør, opp en gate, ned en gate, tilbake, en sier venstre, en annen sier høyre. Forvirrende, men etter en lang gåtur og litt tid på buss så fant vi det da til slutt!

Underveis hadde vi spist "typical Mexican food" på et lite marked, der vi satt skvist mellom pinatas, frukttårn, mat-os og en haug med livlige mexicanere! En morsom opplevelse, får bare håpe at magene våre liker opplevelsen like godt!

Kvelden ble brukt til mat og morsomheter på terassen på motellet, etterfulgt av leting etter litt mexicansk uteliv. Jeg trodde dette skulle være en by som aldri sover, men klokka elleve var det helt stille... Ingen folk, ingen lyder. Kjemperart siden dette er verdens nest største by. Hvor var alle folkene? Vi fant noen litt eldre salsadansende folk på en lokal restaurant, så vi slo oss ned der.

Mexicanerne er bare helt utrolig herlige og pratsomme, så dette kommer til å bli et bra opphold!